|
|
Organisasjonen
ANSA ble grunnlagt i 1956 og består i dag av et kontor i Oslo og et nettverk på over 8 400 medlemmer og 500 tillitsvalgte fordelt på over 1200 studiesteder i mer enn 60 land.
Ivaretar utenlandsstudentenes interesser
ANSAs formål er å ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser, samt å skape forståelse for den ressurs utenlandsstudentene representerer i kraft av sin internasjonale erfaring og kompetanse.
Partipolitisk nøytral
ANSA er en partipolitisk nøytral interesseorganisasjon med stor gjennomslagskraft. Organisasjonen har et godt forhold til alle partier på Stortinget, Lånekassen og utdanningsmyndigheter i Norge.
Ditt drømmestudium
Hovedkontoret til ANSA ligger i Oslo. Her finner du også et senter for informasjon om studier i utlandet med fem heltidsansatte konsulenter som gir deg nyttig informasjon slik at du skal kunne ha best mulig grunnlag for å finne ditt drømmestudium.
Hovedkontoret til ANSA ligger i Oslo. Her finner du også et senter for informasjon om studier i utlandet med fem heltidsansatte konsulenter som gir deg nyttig informasjon slik at du skal kunne ha best mulig grunnlag for å finne ditt drømmestudium.
(01.05.08)
|
|
|
|
|
Generelt om
utenlandsstudier
Det finnes mange utdanningsmuligheter for deg som ønsker å studere i utlandet. Her følger noen gode råd, hentet fra www.ansa.no.
For mer informasjon, sjekk nettstedet eller kontakt ANSA direkte.
ANSA - Association of Norwegian Students Abroad
Storgata 19, 0184 Oslo
Tel: 0 45 44
www.ansa.no
ANSAs infosenter for utdanning i utlandet er Norges nasjonale senter for informasjon om utdanning i utlandet på høgskole- og universitetsnivå. ANSAs hjemmesider er til stor hjelp for studenter som ønsker å dra til utlandet. Her finner du de aller fleste av Ansas informasjonsbrosjyrer og mange nyttige linker om utdanningsmuligheter over hele verden.
Hva og hvor kan jeg studere i utlandet?
I utgangspunktet kan du studere hva du vil og hvor du vil i hele verden. Mulighetene innskrenkes imidlertid noe når du tar hensyn til forhold som studietilbud, godkjenning, språkkunnskaper og skolepenger. Tenk over hvilket språk du kan, eller hvilke språk du har lyst til å lære. I de aller fleste tilfeller foregår undervisningen på landets eget språk, og du må ofte ta en språktest for å vise at du har et godt nok nivå.
Det er mest populært å studere i Europa, Australia og Nord-Amerika, men stadig flere velger mer utradisjonelt, for eksempel Sørøst-Asia og Latin-Amerika. Dersom du skal studere i et land som har et annet språk enn engelsk, kan du få språkstipend eller støtte til et tilretteleggingssemester.
Tips til hvordan du finner aktuelle studiemuligheter
- Internett er informasjonskilde nummer èn. Få oversikt over hvilke universiteter som tilbyr programmer innen ditt fagområde. Bruk interaktive søkeverktøy. Søk opp skolene og les på universitetenes nettsider om programmene.
- Sjekk opptakskravene til studiet. De er ikke nødvendigvis de samme som i Norge. Norske karakterer kan normalt ikke omregnes til utenlandske karaktersystemer, og tilleggs- og fordypningspoeng teller ikke utenfor Norge. Krav om ex.phil og ex.fac. gjelder også bare i Norge.
Slik søker du
I de fleste land gjøres det en helhetsvurdering av søkerne og det er ikke bare karaktersnitt som teller. Det er vanlig å legge ved flere dokumenter som anbefalings- og motivasjonsbrev, eventuelle attester fra arbeidsgivere og egne skriftlige arbeider. I de fleste land søker du direkte til universitetet og du finner søknadsskjema på universitetenes nettsider. Start søknadsprosessen i god tid – gjerne ett år i forveien. ANSAs infosenter kan gi deg tips til hvordan du oversetter vitnemål og skriver anbefalingsbrev og motivasjonsbrev.
Hvilke skoler er anerkjente?
De aller fleste er opptatte av kvaliteten på utdanningen og ønsker å gå på gode skoler. Det er imidlertid ikke alltid like lett å vurdere kvalitet, fordi kvalitet sjelden er objektivt. Det kommer også an på hvilke elementer du vurderer. Hva er viktig for deg? Et bredt studietilbud, forskning, tett oppfølging av lærere, om du får studentbolig, skolepenger, idretts- og fritidstilbudet ved universitetet, undervisningsmetodene eller andre ting? Det er viktig å skaffe seg mest mulig informasjon om de ulike studiestedene slik at du selv blir i stand til å vurdere de elementene som er viktige for deg. Husk til slutt at det er du selv som tar avgjørelsen om hvor du skal studere. Det er lurt å lytte til andres råd og anbefalinger, men disse rådene vil mest sannsynlig variere etter hvem du spør. Jo mer du vet om studiestedene og hva de tilbyr, jo mer har du å bygge avgjørelsen din på.
Velg et godkjent lærested, www.nokut.no/sw1296.asp.
Hvor dyrt blir studiet og hva får du fra Lånekassen?
Ta en titt på rangeringslister, www.ansa.no/rangering. Snakk med nordmenn ved studiestedet. På www.medlem.ansa.no finner du oversikt over ANSAs tillitsvalgte.
Hvis du har mulighet, kan et besøk av universitetet anbefales på det sterkeste.
Sammenlign pensumlister.
Sjekk hvilke universiteter norske høgskoler og universiteter har avtale med.
Litt om støtte
For å få støtte til utdanning i utlandet må du være norsk statsborger og ha generell studiekompetanse. Du må ta en hel grad i utlandet (bachelor- eller mastergrad) eller dra på utveksling fra et norsk lærested. Det utenlandske lærestedet må være offentlig godkjent i studielandet. Det finnes enkelte unntak fra disse reglene.
Dette får du i støtte
Bo- og levestøtte:
Støtten du får fra Lånekassen er både lån og stipend. Alle studenter, enten de studerer i Norge eller utlandet, får et lån på 85 000 kroner i året som skal dekke bo- og levekostnader. 40 % av dette lånet blir gjort om til stipend når du består eksamen.
Skolepengestøtte:
Du kan i tillegg få opp til 106 740 kroner i lån og stipend til å dekke skolepenger i land utenfor Norden. Stipendandelen på skolepengestøtte på bachelornivå er 27 290 kroner og stipendandelen på masternivå er på 38 206 kroner. Tar du en profesjonsutdanning, som for eksempel medisin eller tannlege, regnes de tre første årene som studier på bachelornivå og de siste som studier på masternivå. Du kan også få reisestøtte.
Ved noen studiesteder i USA, Storbritannia, Canada og Australia kan du få tilleggsstipend utover skolepengestøtten på 106 740 kr per år.
For mer informasjon om støtte fra Lånekassen, se Lånekassens hjemmesider.
Utlandsstudenter må dokumentere rett til støtte
Fra høsten 2008 må studenter i land utenfor Norden dokumentere faglig progresjon og betalte skolepenger etter hvert studieår for å få innvilget videre støtte.Nyttige adresser for deg som søker informasjon om utenlandsstudier
Godkjenning
Hvis bachelor- og mastergraden er klassifisert som høyere utdanning og er offisielt godkjent av utdanningsmyndighetene i studielandet, er hovedreglen at den blir godkjent i Norge. De aller fleste utdanninger krever heller ingen formell godkjenning når du kommer tilbake til Norge. Oversikt over offisielle læresteder: www.nokut.no/sw1296.asp
Generell og faglig godkjenning
Hvis du vil, kan du søke generell godkjenning hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(NOKUT). NOKUT beregner antall studiepoeng utdanningen gir uttelling for i Norge. 1-årige mastergrader gir vanligvis 60 studiepoeng og sidestilles ikke med en 2-årig norsk mastergrad som gir 120 studiepoeng. Dette byr vanligvis ikke på problemer når det gjelder jobbsøking, men kan være et problem hvis du vil ta en doktorgrad i Norge. Du kan også søke faglig godkjenning, hvis du ønsker en vurdering av om innholdet i utdanningen din er faglig jevngod med den norske. Dette gjelder særlig om du ønsker å studere videre ved en norsk utdanningsinstitusjon. Universitetene og høgskolene gir faglig godkjenning.
Helsefag
For å utøve et helsefaglig yrke i Norge trenger du autorisasjon fra Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell ( SAFH). For veterinær- og dyrepleiestudier må du kontakte Mattilsynet for spørsmål angående autorisasjon. Ta gjerne kontakt med SAFH og Mattilsynet i forkant av utdanningen.
Lærerutdanning, sosiale fag og jus
Utdanning innen jus, lærer og sosialfag i Norge belyser særlige norske forhold i fagområdet. Denne kompetansen får du ikke i utlandet. Sett deg inn i forskjellene mellom norsk og utenlandsk utdanning innen disse fagene før du eventuelt velger å studere i utlandet. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kan gi deg tips til juridiske fag. Utdanningdirektoratet er rette instans når det gjelder lærer og pedagogiske fag og norske høgskoler gir deg informasjon om sosiale fag.
www.safh.no
www.mattilsynet.no
www.tilsynsradet.no
www.utdanningsdirektoratet.no
Søke gjennom representanter?
Mange unge søker gjennom agenter på studier i utlandet. Agenter representerer utenlandske universiteter i Norge og mottar penger fra universitetene for hver studieplass de formidler. Jevnlig opplever studenter at agentens eller skolens informasjon om studietilbudet ikke samsvarer med virkeligheten på studiet. Noen blir nødt til å avslutte studiene og mister både mye tid og penger.
ANSA, utenlandsstudentenes interesseorganisasjon, ønsker økt bevissthet om agenter blant unge og sammen med Forbrukerrådet og Forbrukerombudet lanserer de en sjekkliste ved bruk av agenttjenester.
- For mange er agentene til stor hjelp, men ikke alle agenter er seriøse. Det er viktig at studenten gjør grundig forarbeid ved å sjekke at de har fått den informasjonen de faktisk trenger for å ta et godt studievalg. Det er mye penger og verdifull tid som står på spill i valg av utdanning, sier president i ANSA, Anders Fjelland Bentsen.
ANSA mener det er positivt at agenter bidrar til at flere får mulighet til å studere i utlandet. Samtidig mottar ANSA mange klagesaker på agenter og/eller de skolene de representerer. Det kan være klager på at faginnholdet ikke er det de ble lovet, at skolepengene plutselig blir satt opp, villedende informasjon, at strykprosenten er svært høy etc.
Utdrag fra sjekklisten
- Vet du at agenter kun representerer et utvalg utenlandske skoler?
- Har du fått informasjon om undervisningsopplegget og eventuelle kulturforskjeller i undervisningsmetoder?
- Har du blitt informert om gjennomføringsgrad på studiet og strykprosent?
- Har du blitt informert om og tenkt over at holdninger til korrupsjon, forfalskning og juks kan være forskjellig fra det du er vant med i Norge?
- Har du blitt informert om hvor høye skolepengene på studiet er, og hvor høye ekstrautgifter du må regne med i tillegg til skolepengene?
- Har du blitt informert om godkjenning av studiet i Norge?
- Har du sjekket at den informasjonen du har blitt gitt stemmer (du kan for eksempel gå inn på skolens hjemmesider og sjekke dette, skrive mail til skolen etc.)
I følge ANSA bør du sjekke følgende før du drar…
1. Er studiet ditt godkjent i Norge?
Dette gjelder spesielt helsefag og profesjonsutdanninger.
2. Har du forsikring?
ANSA har markedets gunstigste forsikring for utenlandsstudenter.
3. Er du trygdet i utlandet?
Dersom du ikke får støtte fra Lånekassen og skal oppholde deg i utlandet utover 12 måneder, er du ikke automatisk opptatt i NAV (tidligere folketrygden). Du må selv sørge for å melde deg inn før du drar. Du kan lese mer og søke om frivillig medlemskap hos NAV på deres nettsider, se link til høyre.
4. Melde flytting eller ikke?
Ikke-nordiske land
Det er ikke vanlig å melde permanent flytting til et annet land mens man studerer i utlandet. Du bør melde midlertidig bostedsforandring til postkontoret, men ikke til Folkeregisteret. Alle utenlandsstudenter med støtte fra Lånekassen er automatisk medlem av Folketrygden i studietiden.
Norden
Du må ha et svensk eller dansk personnummer for å avlegge eksamen i ett av disse landene. For å få dette personnummeret må du melde
flytting. Du gir ikke opp ditt norske statsborgerskap når du melder flytting. Du har allikevel krav på alminnelige inntekts- og skattefradrag.
Du skal skatte til Norge dersom du har feriejobb i Norge. Er du innmeldt i det svenske eller danske Folkeregisteret blir du dekket medisinsk
av studielandet.
5. Har du gyldig pass/evt. visum?
Les mer om fakta om landet, reiseinformasjon, norske ambassader, pass/visum og andre nyttige opplysninger på utenriksdepartementets
hjemmesider.
6. Har du en egnet bankløsning?
ANSA Pluss er et kundeprogram gjennom Fokus Bank som tar spesielt hensyn til norske studenters behov ved opphold i utlandet. I
kundeprogrammet Ansa Pluss inngår blant annet ingen årsavgift for kort og nettbank, VISA betalingskort uten gebyrer på varekjøp og
minibankuttak i og utenfor Norge, ingen gebyrer ved regningsbetaling over nettet, MasterCard med kreditt inntil kr 20 000,-, Bankens beste betingelser på førstehjemslån og BSU, Forskuttering av studielån, Økonomisk rådgivning.
7. Har du undersøkt bostedsforholdene?
Har skolen botilbud? Sjekk med lærestedet om de har et mottaksapparat/info – time etc. for nye utenlandsstudenter.
8. Skaff deg navn på ANSAs kontaktperson på stedet.
ANSAs kontaktpersoner, som er norske studenter i utlandet, kan gi deg boligtips, rådgi deg om hvilken bank du burde bruke, fortelle deg om rimelige reisemåter til studiestedet osv. Få også en oversikt over ANSAs landsstyre i studielandet!
9. Har du gyldig studentbevis?
ISIC er et internasjonalt studentbevis som samtidig gir deg en mengde rabatter i hele verden.
Det eneste internasjonalt aksepeterte studentbeviset i verden (siden 1968).
"Studenter som reiser må ha et ISIC" i følge 3 av 4 studenter.
30 000 rabatter over hele verden, også i Norge! Lokal transport, Fast food, Shopping, Museer ... og mye mer! Dette kortet må man ha for å få kjøpe billige studentbilletter hos for eksempel Kilroy Travels.
(Kilder: Ansa og Lånekassen)
ANSA - Association of Norwegian Students Abroad
Storgata 19, 0184 Oslo
Tel: 0 45 44
www.ansa.no
Statens lånekasse for utdanning
Lånekassen
Postboks 36 Kalbakken
0901 Oslo
Kontoradresse: Østre Akervei 20
Tlf: 0 45 45 (fra Norge)
+47 22 72 45 45 (fra utlandet)
www.lanekassen.no
ERASMUS
er EUs studentutvekslingsprogram. Gjennom ERASMUS kan de fleste norske universiteter og høgskoler tilby sine studenter studieplasser ved utdanningsinstitusjoner i EU.
http://siu.no/
Sjekk også Nordplus. Nordplus er et nordisk program for utveksling av lærere og studenter ved universiteter og høgskoler.
Språkkunnskaper - lenker til sider med informasjon om språktester
De aller fleste læresteder i utlandet krever at du kan dokumentere dine språkkunnskaper og avlegger en test. Informasjon om hvilke land som krever hvilke tester, får du hos Testinformasjonen ved Universitetet i Oslo.
TOEFL, IELTS, GMAT, GRE, SAT og ACT
Ved læresteder i engelskspråklige land, eller engelskspråklige studier i andre land kan det kreves at du tar en språktest og/eller opptakstest
som en del av opptakskravene.
Kontakt aktuelle læresteder for mer informasjon om hvilke opptaksprøver du trenger.
I Drammen har de internettbasert TOEFL-test.
For å melde seg opp til testen må man ringe Prometric (tlf.: 0031 320 239 540) som administrerer den internettbaserte testingen.
Testinformasjonen i Oslo administrerer testene TOEFL,GRE, SAT og ACT og har nyttig informasjon om pris, når og hvor i Norge du kan ta
testene, hvordan du bør forberede deg osv. I tillegg har de informasjon on IELTS.
GMAT kan du ta i Oslo ved Sonans It-akademiet
Vanlige språktester i engelsk
TOEFL (Test of English as a Foreign Language)
IELTS (International English Language Testing System)
Vanlige opptakstester
GMAT (Graduate Management Admission Test)
- til mastergrader i økonomifag (inkl. MBA)
GRE (Graduate Record Examinations)
- til mastergrad i USA og en del andre land
SAT (Scholastic Aptitude Test) I og II
- til første året av en bachelorgrad i USA
ACT
- til første året av en bachelorgrad i USA
Språktester i tysk
Du kan enten ta ZOP eller Test DaF før du reiser til Tyskland eller du kan ta DSH i Tyskland før studiene begynner.
ZOP (Zentrale Oberstufenprüfung) kan du ta to ganger i året på Goethe-Institut i Oslo.
Test DaF (Test Deutsch als Fremdsprache) kan du ta to ganger i året og på Goethe-Institut i Oslo.
Både ZOP og Test DaF er likestilte og er som regel tilstrekkelig dokumentasjon på tyskkunnskaper til å kunne bli tatt opp ved mange læresteder i Tyskland.
Mer informasjon om ZOP og Test DaF ved Goethe Instituttet i Oslo
DSH (Deutsche Sprachprüfung für den Hochschulzugang ausländischer Studienbewerber) blir arrangert på tyske universiteter og høgskoler. Denne testen er I ALLE TILFELLER tilstrekkelig bevis på tyskkunnskaper. Ring eller mail lærestedet du skal begynne på og spør når testen skal holdes.
Nederlandsk
NT2 (Neederlands als twedetaal) nivå II kreves for opptak til de fleste studier på nederlandsk. Testen kan tas tre ganger i året i Nederland: Oktober/november, mars og juli. Kontakt universitetet du skal søke til for mer informasjon.
Frankrike
Se nettstedet www.france.no
Beregnet på studenter som vil studere i Frankrike
Norsk
www.fu.no
Norsk språktest arrangerer følgende prøver/tester:
Språkprøven i norsk for voksne innvandrere
Test i norsk - høyere nivå (også kalt Bergenstesten)
06.01.09 |
Forøvrig viser vi til lenker som kan hjelpe deg videre:
Braintrack
Linker til studiesteder over hele verden:
SYO-Guiden
Oversikt over høyere utdanning i ulike land. Geografisk index og emneindex.
ScholarStuff - Colleges & Universities
En mengde læresteder rundt om i verden.
|
 |
|
|
Ingen hendelser
denne måneden
<< Jun 2013 >>
|
 |
|
|
Organisasjonen
Formål
Utdanningsstøtten gjennom Lånekassen skal medvirke til
å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn og økonomiske eller sosiale situasjon
at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt
å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft
Aktiviteter
Lånekassen har i alt ca. 790 000 kunder
I 2006-2007 ble det tildelt utdanningsstøtte for ca. 17,2 milliarder kroner til ca. 271 000 kunder
I 2006-2007 ble det tildelt 3,1 milliarder kroner i stipend og 14,2 milliarder kroner i lån
Antall tilbakebetalere er ca. 519 000
Innbetalt beløp i 2007 er ca. 8,3 milliarder kroner
Utestående utdanningsgjeld utgjør i alt ca. 96,2 milliarder kroner
I 2007 behandlet Lånekassen 618 268 søknader om utdanningsstøtte og betalingslettelser
Organisasjon
Lånekassen har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Ørsta, Bergen og Stavanger
Ved utgangen av 2007 hadde Lånekassen 317 ansatte, fordelt med 207 ved hovedkontoret og tilsammen 110 ved regionkontorene utenfor Oslo
Driftsutgifter for Lånekassen var på 264,5 millioner kroner hvorav 142,6 millioner var netto lønnsutgifter. I tillegg benyttet Lånekassen 31,8 millioner kroner til utviklingstiltak
64 prosent av de ansatte har høyere utdanning
64 prosent av de tilsatte er kvinner
06.01.09 |
|
|
