INNLEDNING
Tenk etter hvor mye tid du bruker i skolesammenheng. ”Alt for mye”, sier du, og tenker på kameratene som er på kino mens du sliter med en halvferdig stil.

 Er nettopp du en av de mange som synes de får lite igjen for den innsatsen de legger i skolearbeid? Prøver er blitt en plage, hjemmearbeidet hoper seg opp og lærerne er teite.

Eller er du en av dem som er tilfreds med situasjonen slik den er, skolearbeidet går greitt og du trives og føler at det du gjør er meningsfylt.

Uansett - dette heftet  om studieteknikk vil ha noe å gi til dere alle. Start nå og start med spørsmålene.

Er du en av dem som sier til deg  selv: ”jeg er dårlig til å lære”?
 Ønsker jeg å kunne øke lesehastigheten min til det dobbelte?
 Går det an å gå opp til eksamen med den følelsen at jeg behersker situasjonen?
 Kan barokkmusikk virke positivt inn på min innlæringsevne?
 481 216 202 428 323
640 444 852 566 064
Kan jeg lære meg slike tallrekker utenat?
Er det noe forbindelse mellom meslinger og hukommelse?
Har kostholdet mitt noen betydning for mine karakterer?
Er du motivert for å bli en mer effektiv elev?
Er du plaget av “jernteppe” i prøvesituasjoner?
Gir du blaffen i alt skolearbeid?

Dette er noe av det du vil få svar på ved å arbeide deg gjennom dette kurset. Forhåpentligvis vil du få et nytt syn på dine egne arbeidsmetoder, og målet må være at du skal bli mer motivert, mer effektiv og framfor alt få en mer positiv og innholdsrik hverdag som student. For muligheten er der, men det er DU som må gripe den. Her følger en beskrivelse av hvilke forutsetninger vi har som menneske:

 ”Menneskekroppen består av et skjelett med 208 knokler, med en samlet vekt på 9 kilo; over 600 muskler, som utgjør omtrent 35-40 prosent av kroppsvekten; et blodomløp som inneholder mellom 4 og 6 liter blod; drevet av et hjerte som i løpet av et liv har utført like mye arbeid som det å løfte ett tonn 2000 kilometer opp i været; et nervesystem hvor den viktigste delen, hjernen, får den største datamaskin til å se ut som et leketøy - og som programmerer seg selv; lunger som håndterer 15 kubikkmeter luft i døgnet; et kjølesystem som omfatter mellom to og tre millioner svettekjertler ; et fordøyelsessystem med en 8 meter lang fordøyelseskanal, som i løpet av et liv tar seg av 50 tonn mat; et forplantingssystem som har vært rent for effektivt, og som har befolket vår verden med mer enn 4 milliarder mennesker; et ekskresjonssystem med nyrer som er i stand til å filtrere 200 liter væske i døgnet; og 1,6 kvadratmeter hud som dekker det hele. Dette er deg, dette er den organismen som er blitt sendt til månen, oppfunnet språket, kunsten, vitenskapen, idretten, politikken og religionen.”

 MOTIVASJON OG SELVBILDE

 Dette kapitlet tar for seg noen av de forutsetningene som må være tilstede for at læringsmiljøet skal bli det beste. I tillegg får du noen gode råd angående lekselesing, tidsforbruk og målsetting.

 Læreren banker seg på panna og sier til gutten som har stått framme ved tavla uten å få til et eneste regnestykke.
”Det er smått stell her inne, hva?”
“Her også”, kommer det lynsnart fra gutten, som peker på sin egen panne.

Stikkord for gode studievaner er disiplin og bevissthet. Gode resultater kommer ikke av seg selv. Ofte sitter en i klassen og synes det er urettferdig at den og den får så mye bedre resultater enn en selv. Forskjellen kan nettopp være i hva slags studievaner en har lagt seg til.

Vi er alle et produkt av erfaringer og vaner, og siden et emne som det å lære hvordan en skal lære ikke er eget fag, vil vi se mange forskjellige måter å jobbe skolearbeid på. Det første du må gjøre er å bli bevisst din egen situasjon. Stopp opp og tenk etter hvordan du som elev jobber. Synes du at faget er vanskelig, læringssituasjonen er kjedelig og at du ikke helt "fikser" skolehverdagen, er det spesielt viktig at du nå setter deg noen mål i livet.

NOEN FORUTSETNINGER FOR GOD LÆRING

Å lære å lære forutsetter som nevnt en del krav til deg som elev. Motivasjon er et nøkkelord, og for å holde den oppe når det går som tyngst, bør du jobbe med å innarbeide  enkle rutiner. Husk at uansett hvor mye en lærer maser om at elevene må bli motiverte, så er det DU -eleven - som til slutt må bevisstgjøre deg dette. Motivasjon må komme innenfra, og det har du selv ansvaret for.

Oppmerksomhet er et annet nøkkelord, og mye lærdom går tapt fordi man mentalt sett kanskje ikke var tilstede da det ene eller det andre emnet ble gjennomgått. Kanskje satt man og drømte for seg selv.

For å styrke følelsen av å tro på det en gjør, bør en til å begynne med minne seg selv på at dette er noe en skal klare å gjennomføre. Du har allerede lagd deg ditt eget slagord for hovedmålsettingen for skoleåret. For å styrke den mentale prosessen, lager du deg delmål i form av plakater, f. eks. på rommet ditt, på badet, på do, i klasserommet osv. hvor du kommer med korte motivasjonsord. Bruk ulike farger og skriv med store bokstaver:

HJERNEN ER UENDELIG,

DETTE SKAL JEG GREIE,

NORSK ER GØY, osv.

Bruk fantasien og vær kreativ

DEN VONDE FØLELSEN

Du kjenner sikkert situasjonen. Stiloppgaven til heldagsprøven/eksamen er delt ut. Du leser raskt gjennom oppgavene og blir mer og mer fortvilt. "Dårlige oppgaver, ingen av disse kan jeg skrive", tenker du. Ti minutter etter at prøven har startet, før du i det hele tatt har begynt å skrive et ord, har du allerede blitt motløs og passiv og stilen blir deretter. Dette kalles negativ programmering.

Resultatet blir at du får et dårlig selvbilde som kan føre til at du opplever livet som tungt, urettferdig og at du ikke får brukt dine evner slik du kan forvente.

SELVPROGRAMMERING

"Den som ofte ser etter det verst tenkelige utfallet, blir sjelden skuffet”.

Fordi vi har en tendens til ikke å forholde oss til omverdenen slik den er, men slik vi tror den er, er det viktig å opparbeide en positiv vinkling på problemstillinger. Det som er viktig er at man fokuserer på å snu negativ tenking som "dette klarer jeg ikke" til “dette klarer jeg”. Med litt vilje og trening er det fullt mulig. Innen idretten snakker man om “den gode sirkel” hvor man setter seg delmål og på den måten bygger opp selvtillit og tro på det en gjør og samtidig nærmer seg realistiske mål.

Som elev vil også du påvirkes av den positive tanken, og dine selvinstruksjoner er kanskje mye viktigere enn du selv tror. Husk å være ærlig mot deg selv slik at du ikke legger “lista” for høyt. Det kan i verste fall skape frustrasjon og motløshet. Er du i tvil om realistisk målsetting, kan du f.eks. søke råd hos lærerne du har i de ulike fagene.

NEGATIVE OPPLEVELSER

Noe av det viktigste er å fjerne eventuelle "sperrer" du måtte ha opparbeidet deg på grunnlag av tidligere erfaringer. Har man sagt til seg selv over lengre tid at det og det faget er vanskelig, vil man til slutt tro det. Mange elever sliter dessuten med angst for fag på grunn av tankeløse lærere som ikke i stor nok grad har tatt individuelle hensyn overfor elever. Men i virkeligheten er det sjeldent at en situasjon bare har et svar, og du kan trene seg mentalt opp til å se mulighetene i stedet for begrensningene. Med en slik innstilling vil du også merke framgang på det personlige plan. Du vil kunne framføre tankerekker og framstillinger på en sikrere måte, selvtilliten vil stige noe som igjen er med på å bryte ned barrierer som tidligere var med på å hindre innlæring av stoff.

OPPGAVE

 Dette er en oppgave som går på det å trene seg til å se muligheter.

Finn morderen

Se for deg den beskrevne mordscenen. Du skal forholde deg til et åsted, et lik og et drapsvåpen. Finn passende navn på den myrdede og se for deg mulige mistenkte, motiver, avslørende detaljer, osv. Poenget er å sette i gang en tankeprosess hvor du trekker logiske slutninger.

Scene:

En berømt kriminalforfatter blir funnet død ved PC-en sin av en beundrer som han hadde avtalt å treffe hjemme hos seg. Det er tydelig at dødsårsaken er en eksplosjon i PC-en da han satt og jobbet på den. Datamaskinen var koplet opp mot internett, og det var en kjent sak at forfatteren hadde mange kontakter på nettet. Ektefellen hadde vært ute og handlet. Kona til beundreren er forelsket i bildet av forfatteren på omslaget og har snakket om han i to uker. Forfatteren har truffet søsteren til beundrerens kone og har hatt et kortvarig forhold til henne for et år tilbake.

Forvirret?

Her finnes det flere muligheter for hvem som kan stå bak drapet. Skriv ned sannsynlige forklaringer på hvem morderen kan være. Etterpå sjekker du dine teorier mot de som er foreslått på nedenfor.

Her følger eksempler på hvordan man kan tenke seg løsningen på mordgåten. Som du vil se er noen av argumentene sannsynlige, andre mindre sannsynlige. Til å begynne med kan det være lurt å klassifisere argumentene etter sannsynlighetsgrad:

- Beundreren er ikke morderen fordi han er begeistret for avdødes kriminal-bøker..

- Beundrerens kone er ikke morderen fordi hun bare kjenner han gjennom fotografiet på bokomslaget og er forelsket i dette bildet...

- Søsteren til beundrerens kone er ikke morderen fordi hun avsluttet forholdet til fordel for en annen mann som hadde fast jobb...

- Det var ikke selvmord fordi han var glad i livet...

- Ektefellen er morderen fordi hun er den eneste som kunne ha visst når mannen var borte slik at hun kunne kople eksplosiver til PC´en...

- Ektefellen er morderen fordi hun har eksamen i elektronikk og kunne koble eksplosiver til PC-en...

- Ektefellen er morderen fordi hun har truffet en annen internett-bruker. Hun ordner med sprengstoff i PC´en, og elskeren utløser den via internett..

- Ektefellen er morderen fordi...

Bruk fantasien og sunn fornuft og finn flere forklaringer.

ØVELSE

Lag liknende historier hvor du skal resonnere deg fram til flere sannsynlige løsninger.

Lag ditt eget resymé av kapittelet.