SKAFF DEG OVERSIKT

I følge den nye reformen skal nå elevene i større grad enn før være med på å planlegge undervisninga og velge stoffet som skal læres. Dette er et klart framskritt, for grunnlaget for god læring er at en har oversikt over stoffet. Vel så viktig som å ha oversikt over omfanget av det som forventes at du skal kunne, er det å ha en strukturert oversikt over lærebøkene du benytter. Mange gjør den feilen at de nærmer seg en lærebok på samme måte som en leser en hvilken som helst annen roman. En rask undersøkelse i klassen vil ganske sikkert avsløre at flertallet av elevene starter med å lese boka fra første kapittel uten å ha lest forordet eller satt seg inn i kapittelinndelinga. Ved hvert nytt læreverk du begynner på, bør du ha som regel å gjøre følgende:

Ta utgangspunkt i kapittelinndelinga og skaff deg  en helhetlig oversikt over læreboka. Bruk et ark hvor du noterer ned emnene som omhandles. Deretter kan det være nyttig å skrive ned, i stikkords form, hva kapitlene i grove trekk handler om. Da bør du ta utgangspunkt i underkapitlene og eventuelle bilder. Din egen personlige grovinndeling av læreverket bør være lett tilgjengelig og kan f.eks. limes inn først i boka. Når du nå har du fått oversikt over de ulike emnene og omfanget av lærestoffet, vil det bli enklere for deg å sette opp ukeplaner, månedsplaner osv.

HVORDAN "DISSEKERE" EN LÆREBOK

Skoleåret har kommet igang, og hverdagen har begynt å melde seg. Lærerne maser og kravene fra de enkelte skjerpes. Du synes du har kommet godt i gang fordi du har bestemt deg for å bli en strukturert elev som har definerte mål å nå. Hjemmearbeidet har blitt en naturlig del av arbeidsdagen. Her følger noen flere råd om det å lese lekser, samt hvordan du kan lære deg å lese hurtigere uten at informasjon går tapt av den grunn.

Å lese "Dagens lekse" bør starte ved at man repeterer det som ligger forut for leksa. På den måten er det lettere å sette stoffet inn i en normal sammenheng slik at det gir mening. Dagens lekse bør så leses i sin helhet i hva som du mener er ditt normale tempo. Deretter starter man på nytt og tar for seg avsnitt for avsnitt. Kommer du til avsnitt som du ikke forstår, bør du bruke tid på dette slik at sammenhengen ikke forsvinner. Det er alltid lurt å ha oppslagsverk i nærheten som bør benyttes når man lurer på noe. Vær nøye med å ikke lese for lange avsnitt om gangen. Etter hvert avsnitt er det også lurt å foreta en muntlig oppsummering av hva du har lest. Dette gjøres enklest ved at du gjenforteller eller forklarer høyt for deg selv hva du har lest. "Dette avsnittet forklarer hvordan kjemiske stoffer....bla. bla, osv".

REPETISJON AV DET DU LESTE

Du bør innarbeide som vane å repetere stoffet du har lest ganske kort tid etter første innlæring, aller helst innen en time etter du leste det første gangen. Siden bør repetisjon skje etter et døgn og aller helst også etter en uke. Følger du dette mønstret, vil du oppleve at kunnskapen sitter og du vil se resultatene av innsatsen din. Uten repetisjon vil kunnskap fort bli "borte". Følgende undersøkelse viser det:

            60 min etter lesing har du glemt 56% av stoffet

            9 timer etter lesing har du glemt 64% av stoffet

            2 dager etter lesing har du glemt 70%av stoffet

Eller du kan velge å se det slik:

Ved riktig mengde repetisjon kan du huske inntil 88% av det du leste.

En må også bare godta at innen ulike fag er det kunnskap som rett og slett må overlæres, dvs. pugges for å spare tid og lette arbeid. Det kan være ord og uttrykk i fremmedspråk, viktige formuleringer eller formler og lover i matematiske fag.

BRUK FARGEBLYANTER NÅR DU LESER

Uttrykket "å være aktiv" når du leser innebærer at en hele tiden har blyant klar og streker under viktige ord og begreper. Erfaringene er noe forskjellig om hva som er best. Noen liker å bruke ulike fargekoder for hva som oppfattes som "viktig" og "veldig viktig". Mange lurer også på hvor mye man skal streke under. Til det er å si at det kommer helt an på stoffets art, men det er gjennomgående akseptert at det er bedre å streke under enkeltord framfor hele setninger og avsnitt. En kan også ha i hodet at ,veldig generelt, regner man med at ca.10 prosent av det som står på en side, er viktig informasjon. Noen foretrekker å skrive såkalte nøkkelord i margen, mens andre kombinerer dette med understrekninger og bruk av referanseord i margen. Det viktigste er at du finner et system du synes virker og at du føler det er til hjelp.

OG ENDA MER OM DET Å VÆRE AKTIV

For å lette arbeidet med repetisjon foran viktige prøver og eksamener, kan det være lurt under hele studietida å ta sine personlige notater. Personlig vil jeg anbefale at en etter hvert kapittel lager sitt eget resymé. Dette er også nyttig ved pensum som f. eks. omfatter større litterære verk. Til en eventuell muntlig eksamen, hvor en skal redegjøre for hele romaner ol., vil et resymé av f. eks. hovedpersonenes karakter og bakgrunn, samt verkets tema og handling, være av stor nytte.

BRUK AV KOLONNER

Det enkleste er kanskje å dele en side i to slik at en noterer egne stikkord på den ene siden og har forklaringer og utfyllinger på den andre siden. En annerledes teknikk er å bruke samme kolonnesystemet hvor du stiller spørsmål i en kolonne og gir svaret i den andre. Systemet kan også utvides til at man deler arket inn i både 3 og 4 kolonner. I første kolonnen har man det begrepet som skal læres, og i de andre feltene legger man inn ulike assosiasjoner som smak, lukt og bilde. Denne form for notering krever en del øvelse og ikke minst bruk av fantasi. En har på den måten, i tillegg til å aktivisere lesesansen, også involvert flere andre sanser. Og klarer man i et slikt resymé å danne seg et indre bilde av det som en leser, vil det ha klare fordeler med tanke på gjenkalling.

For tenk etter:

Vi husker ca 30% av det vi ser, 50% av det vi ser og hører og 90% av det vi selv gjør.

VÆR SYSTEMATISK

For å lette arbeidet med repetisjon av et fag foran viktige prøver og eksamen, er det viktig at du under hele studietida har vært påpasselig med å samle alt stoff om et fag på et sted. Du bør ha en perm for hvert fag, og er det naturlig å "dele opp" faget, gjør du dette best ved hjelp av skilleark. I språkfag vil det f. eks være naturlig å skille mellom grammatikk, språkhistorie, lydlære, litteratur osv. Jeg vil også anbefale at du etter hvert kapittel lager deg ditt eget resymé som også får sin naturlige plass i permen. I tillegg til at du får repetert stoffet, tvinges du til å uttrykke deg mer presist og kortfattet.

MEN HVIS DU IKKE KJENNER DEG IGJEN...

Alt disse rådene er gode og gjennomprøvde, men kanskje sitter du med en følelse av at dette ikke er helt din måte å jobbe på. Husk at det nå en gang er slik at ingen mennesker er like, og det finnes mange eksempler på elever som lærer best når kaoset rundt dem er som størst. Føler du at du er mest effektiv når du gjør hjemmearbeidet i senga med haugevis av bøker rundt deg, kan det kanskje være riktig for deg.

ØVELSE

Ta for deg en artikkel fra en lærebok eller liknende på ca. 200 ord. Stryk ut ord du mener ikke er viktig for å skjønne meningen med det som står der, og regn ut hvor mange prosent de utgjør. Best utbytte av en slik øvelse får du om flere går sammen og gjør dette og så til slutt sammenlikner hvilke ord som en blir stående igjen med.