Nå skal vi se nærmere på hjernen og hvilket fantastisk instrument den er. Kapitlet kan virke noe teoretisk, men for å forstå læringsprosessen, må man også forstå hvordan hjernen fungerer. Bare på den måten kan vi nyttegjøre oss de fantastiske mulighetene som her ligger. Foreløpig vet vi bare så altfor lite om den.

Hjernen vår er i realiteten umulig å "bruke opp", for jo mer den stimuleres, jo bedre fungerer den. Når vi til daglig sitter på skolen og føler at vi jobber intenst, vil vi normalt kanskje bare utnytte 5 - 10% av dens kapasitet. Noen hevder endog at vi kun bruker et sted mellom 2 til 7% av hjernens egentlige kapasitet.

En "riktigere" bruk av hjernen vil føre til økt kunnskap og mer effektiv bruk av tid.

Hjernen er en naturlig del av kroppen og er avhengig av en del ytre faktorer for å kunne fungere best. Vi vet alle at for å kunne gjennomføre en fysisk anstrengelse på idrettsbanen, må muskelmassen være riktig trent. På samme måten er det med hjernen din. Jo riktigere og mer bevisst du bruker den, jo sterkere og mer utholdende blir den. Tenk hvor viktig det er å kunne holde seg klar i hodet gjennom en anstrengende dag på skolen eller en lengre eksamen.

Menneskelig computer ?

Fru Shakuntala Devi fra India multipliserte to tilfeldig valgte 13-sifrede tall- 7 686 369 774 870 x 2 465 099 745 779 med hverandre på 28 sekunder. Hennes korrekte svar var 18 947 668 177 995 426 773 730.

HJERNENS OPPBYGGING

Hjernen er som sagt et utrolig flott instrument. Fysisk sett vet vi at den veier i gjennomsnitt 1380 gram hos mannen og noe mindre hos kvinnen. Dette med størrelse har imidlertid ikke noe med at mannen dermed er mer intelligent enn kvinnen. Snarere går det på at menn i gjennomsnitt er fysisk større enn kvinner. Forskning viser imidlertid at vi har ulike sterke sider som skyldes måten vi anvender hjernen på. Stort sett er menn jevnt over flinkere til å løse matematiske og logiske oppgaver, og de har også bedre romfølelse. Til gjengjeld er kvinnen bedre i språk og er overlegne på det å velge rett ord på rett sted.

Det fortelles om at den tyngste friske hjernen som en kjenner til, tilhørte en 50 år gammel mann i USA og den veide hele 2049 gram. Den største kvinnehjernen en vet om, veide 1565 gram. Den tilhørte en kvinnelig morder.

Den letteste normale hjerne som er registrert, veide 1096 gram og tilhørte en kvinne.

Det er forøvrig ingen sammenheng mellom intelligens og størrelse..

HJERNENS INNDELING

Hjernen er grovt sett delt inn i tre soner;

Storhjernen (forhjernen), hjernestammen og lillehjernen. 

Alt det vi foretar oss, føler, tenker og utfører styres fra ulike sentra i hjernen. Til å "styre" alt dette er vi utstyrt med ca. 1 billion (1 000 000 000 000) hjerneceller fra fødselen av. På grunn av sin kompliserte oppbygging er hjernecellene ikke delbare, dvs de fornyer seg ikke slik som kroppens øvrige celler. Det vil med andre ord si at etter fødselen blir det ikke dannet nye hjerneceller. Men heldigvis ligger ikke hjernecellene der som isolerte enheter. Hjernecellene har mange utløpere som ved aktiv bruk stadig knytter nye kontakter med andre hjerneceller. En hjernecelle kan faktisk "kontakte" tusenvis av andre hjerneceller. Hjernen utvikler seg altså ved at den hele tiden knytter nye kontakter, og ved aktiv bruk øker man sin intellektuelle kapasitet. Og jo mer du bruker hjernen bevisst, jo flinkere blir du. Du blir på en måte skjerpet, og ubevisst stimulerer du hjernen til å se nye muligheter for problemløsing gjennom andre erfaringer som ligger lagret i hukommelsen. Så det er faktisk mulig å øke intelligensen sin, og alder er ingen hindring for å lære nye ting. Vitenskapen bekrefter at når folk er mentalt aktive, skjer det forandringer i hjernen som ytterligere stimulerer for økt læring.

HØYRE OG VENSTRE HJERNEHALVDEL

Når man skal beskrive hjernens oppbygging, er det viktig å skille mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Dagens skole er utvilsomt bygd opp slik at vi stimuleres til ensidig bruk av venstre hjernehalvdel. Her finner vi sentra for lesing, skriving, språk, matematikk og analyse; idet hele tatt det vi ofte definerer som logiske og intellektuelle ferdigheter.

I høyre hjernehalvdel finner vi de kreative egenskapene hos mennesket, sentra for kunst, musikk, farger, romfølelse, drømmer, fantasier, sansebilder, symboler, mønstre, osv. I denne delen knytter vi også bilder og forestillinger til det vi hører. Merk deg at uten indre bilder ville vi ikke kunne forbinde opplevelser til ordene og hvert ord ville blitt meningsløst. Begge halvdelene er avhengig av kontakt gjennom millioner av nervefibre som forbindelse for å utføre funksjonene.

Målet for deg må altså være i størst mulig grad å kombinere  den venstre og den høyre hjernehalvdelen. Klarer du i læringsprosessen å aktivisere begge hjernehalvdelene, vil du merke hvor mye enklere det vil bli å tilegne seg nytt stoff. Ikke bare bruker du en større del av hjernen, du utvikler den i tillegg.

SPENNINGSNIVÅET I HJERNEN FORANDRER SEG MED ÅRENE

Fra 12 - 15 årsalderen er det elektriske spenningsnivået blitt så "høyt" at de naturlige forbindelsene mellom høyre og venstre hjernehalvdel blir hindret. Ved hjelp av måleinstrumenter lar det seg gjøre å måle hjernebølgefrekvensen, og ut fra disse erfaringene har man funnet ut når innlæring er mest gunstig. Vi skiller mellom følgende perioder:

DELTABØLGER      0,5 -3 SVINGNINGER PR. SEKUND

I denne tilstanden er mennesket i dyp, drømmeløs søvn.

THETABØLGER      4 -7 SVINGNINGER PR. SEKUND

Dette er stadiet like før innsovning, et nivå hvor barn i 2-5 årsalderen ligger eller vi kan nå den når en mediterer. Vi er her i en kreativ fase når det gjelder læring, og det er derfor barn i denne alderen er svært kreative og vi ser at de lærer svært fort.

ALFABØLGER         8-12 SVINGNINGER PR SEKUND

Denne tilstanden er svært gunstig med tanke på innlæring. Vi er i en avslappet tilstand, samtidig som hjernen er skjerpet. Det er på dette nivået fantasien og våre mentale bilder er som klarest

BETABØLGER         13-25 SVINGNINGER PR SEKUND

En tilstand vi finner hos oppegående normale mennesker som snakker og tenker logisk og stort sett benytter den dominerende venstre hjernehalvdelen. Det en bør tilstrebe er å senke hjernesvingningene til Alfanivå slik at vi oppnår samhandling mellom hjernehalvdelene så vi kan nyttegjøre begge samtidig. En teknikk er bl.a. bruk av musikk.

HVA SKJER NÅR SPENNINGSNIVÅET I HJERNEN FORANDRER SEG?

Normalt har mennesket et spenningsnivå i barne- og ungdomsårene som gjør at høyre og venstre hjernehalvdel naturlig samarbeider.

Fra 12 - 15 årsalderen stiger det elektriske spenningsnivået, og dette samspillet er ikke lenger naturlig. Det er derfor viktig at du aktivt jobber for å senke spenningsnivået i hjernen slik at du oppnår samhandling mellom hjernehalvdelene. Du kan f. eks bruke musikk og avspenningsøvelser, og på biblioteket og i musikkforretningene kan du finne flere eksempler på egnet musikk.

HVA ER HUKOMMELSE?

Noen glemmer alltid matpakka si...

Det finnes mange gode historier om folk som glemmer. Daglig omgås du helt sikkert folk som ikke husker avtaler, fødselsdager, møter, lekser osv. Her kommer en sann historie om en som glemte seg selv:

For mange år siden foretok den engelske kongefamilien en reise til flere land i Sør-Amerika. De fikk en storslagen mottagelse overalt hvor de viste seg, og mange mennesker var som regel møtt fram på flyplassen når de skulle dra videre. En av de som vinket aller ivrigst da flyet lettet fra en av flyplassene fikk plutselig en underlig følelse av at han burde vært med på flyet. Han var nemlig en del av følget til de kongelige.

Så ekstreme situasjoner kommer vel neppe de fleste av oss opp i, men du har ganske sikkert opplevd grader av hukommelsessvikt. Vi har allerede slått fast at vi er forskjellige, og når det gjelder å huske ting, finnes det store individuelle forskjeller. Dette har noe med intellektuelle forutsetninger å gjøre, type lærestoff du leser, måten du jobber med skolearbeidet på, samt interesse for det du gjør.

Den tyske filosofen Spinoza slo allerede på 1700 tallet fast et viktig prinsipp:

Jo mer forståelig en ting er, jo lettere er den å huske: Og omvendt. Jo mindre forståelig den er,    desto lettere glemmer vi den.

Tidligere president i USA, Abraham Lincoln, hadde som vane at han alltid leste høyt det han ville huske. "Når jeg leser høyt, fanger to sanser ideene. Først ser jeg hva jeg leser. For det andre hører jeg det, og derfor husker jeg det bedre"

Hukommelsen din kan kanskje best defineres som din identitet og personlighet. Alt det du leser, erfarer, gjør , tenker, opplever osv. blir registrert og lagret i hukommelsen. På en måte kan vi derfor hevde at hele din fortid ligger i hukommelsen, og det er som kjent ut fra disse erfaringene du handler og tar avgjørelser.

Alle inntrykk, all informasjon og annen data blir først bearbeidet i korttidshukommelsen. Noen forskere hevder at bare en av ti millioner opplysninger når bevisstheten vår, og det som er avgjørende for om vi vil huske noe, er måten dette blir "lagret" på i langtidshukommelsen. All informasjon etterlater seg hukommelsesspor, og forskjellen mellom en som husker formelen for metangass og en som ikke husker den, ligger i hvordan du lykkes i å finne fram til disse hukommelsessporene igjen. Og for at informasjon skal kunne gjenkalles, dvs. huskes, er vi avhengig av at du tar i bruk flest mulig sanser, det være seg syn, lukt, hørsel, smak, og følelse. Kunnskapen skal så knyttes til en hendelse, et sterkt bilde eller kanskje et huskeord.

Gon Yangling husker mer enn 15000 telefonnummer på stedet Harbin i Kina utenat.

Grunnen til at du bør trene seg opp til å danne levende bilder, er at du da aktiviserer begge hjernehalvdelene.

ØVELSE

Konsentrerer deg om en gjenstand som du beskriver høyt for deg selv. På den måten tvinges du til å sette ord på ting, og jo mer detaljert det blir, jo flere muligheter for assosiasjoner vil du oppnå.

Se for deg følgende scene som er hentet fra "Reidar og Grøten" av Øyvind Blunck. Bruk alle sansene som er nevnt ovenfor; farger, lyder, lukter, smak, stemning, osv

"Og Galåsen gikk igang med å planlegge den første Franske Aften. Vi skulle kle oss fransk. Vi skulle spille fransk musikk. Og spise fransk mat. Og så skulle Galåsen fortelle løst og fast. Grøten var DET synet i alpelue som Peisspesialisten brukte i Heimevernet. Den så ut som en helikopterplattform. Jeg hadde tørkle i halsen, og blå og hvitstripet bluse. Kråkene stilte i lårkort og silke og rysjer og hva det nå var det skulle liksom likne på siste mote fra Paris.    Men Galåsen tok kaka! Du skulle sett´n! Med falsk, slesk bart under ørnenebbet. Og PJEKKERT!!! Sånn sandfarga, grov dobbeltkneppa pjekkert. Fra steinalder´n omtrent. Og det virka som han hadde brukt ei hengekøye til halstørkle. Og alpelua hans var så sigen på den ene sida, at han kunne bruke den som kombinert ryggsekk. ÅSSÅ STILTE´N MED TREKKSPILL! Også var det ganske årreit mat. Pariserloff. Og en slags pytt i panne. Som vi varma opp på primus. Galåsens primus. Krigsmodell. Han måtte pumpe og stå i, og herja med rødsprit og parafin og brukte en masse fyrstikker før han endelig fikk fyr. Vi lo - men ikke hånlig. For Galåsen var nemlig godtatt igjen. Og det merka han nok sjøl også, for han ble direkte naturlig på slutten. Dansa med bærtene. Og dro fram trekkspillet både titt og ofte. Det verste var at han kunne spille! Trøtte Galåsen var rene Terje Tysland med trekkspillet! Plutselig fikk han det for seg at han skulle spille og danse - samtidig. Han kasta seg ut på gulvet, og humpa rundt som en sulten and. Og velta pulten som primusen og kjelen stod på. De deisa i gulvet, og før vi fikk sukk for oss, så brant det lystig i gardinene. Det ble full panikk. Galåsen ble så forfjamsa at han deisa på ryggen i gulvet. Grøten hjalp han opp og da planta han ene foten i trekkspillet. Folk hylte og skreik og sprang på dør."

Fikk du med deg situasjonen? Hva med stemningen og fargene?

Kunne du kjenne lukta av brente gardiner? Hva med lyder?

Tenk deg selv alle "nøklene" du nå har hvis du skulle bli bedt om å gjenfortelle denne historien til andre.