Finansieringsmodellen for norske universiteter er slik at institusjonene mottar bevilgninger per student. Kunnskapsdepartementet bestiller et visst antall studieplasser og bevilger penger til  disse. 60% av summen får institusjonen når studenten begynner på sitt studiet. De resterende 40% avhenger av om studenten står på eksamen.

-          Vi var dumme, sier Blomfeldt, vi tok opp flere studenter enn departementet bestilte for å forsøke å få tak i mer av de innsatsstyrte midlene. Det vi ikke tenkte på var at vi trengte de 60 prosentene for å tilby studentene seminarundervisning, ansette nok undervisere, gi oppfølgning og veiledning.

Blomfeldt har erfart store kutt i seminarundervisningen ved  UiB de siste årene. Hun mener heller ikke at den faglige veiledningen er god nok.

-          Jeg tror vi kunne ha unngått en del av frafallet med bedre faglig veiledning.” “Det er pussig at autonomien vår strakk seg så langt som å opprette nye plasser, men ikke legge dem ned igjen, påpeker hun.

Blomfeldt innrømmer at det var en vanskelig beslutning å gå inn for å kutte studieplasser.

-          Norge trenger  mange flere studieplasser, men disse må være fullfinansiert. Dette er regjeringens ansvar. Lik rett til utdannig betyr ingenting så lenge det ikke er kvalitet på utdanningen. Her må regjeringen tenke lengre enn bare å sluse folk gjennom!”

Studentparlamentet UiB er det øverste studentpolitiske organet ved Universitetet i Bergen. Studentparlamentet behandler og fatter vedtak i saker som angår studentenes interesser ved universitetet. Mer informasjon om organisasjonen finner du på http://studentparlamentet.uib.no/.