– Vi har nok universiteter. Vi har ikke bruk for flere, sier Tord Lien (FrP).
– Alle institusjoner verken kan eller skal være universitet, sier Trine Skei Grande (V).
– Det er ikke heldig med en utvikling der alle høyskolene jobber mot å bli universitet kun for tittelens skyld, sier Anna Ljunggren (Ap).
1. januar byttet Høgskolen i Bodø navn til Universitetet i Nordland, etter 13 års arbeid for universitetsstatus. Etter at høyskolen fikk tildelt universitetsstatus, er en rekke medlemmer i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (Kuf) negative til flere universiteter i Norge. Denne stemningen råder også ved de gamle universitetene: Rektorene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen sier til Forskerforum at det er nok universiteter nå.
– Miljøene som tar sikte på å få universitetsstatus, må applauderes for sine ambisjoner. På den annen side må man spørre hva som skal være taket for antall universiteter i Norge. Hvis man ikke øker finansieringsrammene til norsk forskning og høyere utdanning radikalt, må man nå sette et tak, sier rektor Ole Petter Ottersen ved UiO.
Strengere krav
Taket kan imidlertid være i ferd med å settes. Kunnskapsdepartementet (KD) har nå foreslått å innføre strengere krav til størrelsen på fagmiljøet ved doktorgradsutdanningene. Det vil skape problemer for de mange høyskolene som går med universitetsplaner. For å bli universitet må man godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) etter fastsatte kriterier. Blant annet kreves det fem mastergradstilbud og fire doktorgradstilbud. I forslaget til endring av Nokut-forskriften stilles det også krav til fagmiljøenes størrelse. Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø der minst åtte årsverk er utført av ansatte med doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Av disse må seks være i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst fire ha professorkompetanse. Institusjonen må også kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte til seg minst tjue doktorgradsstudenter per studium i løpet av fire år etter oppstart. Forslaget hadde høringsfrist 1. desember 2010 og har så langt vakt mange reaksjoner.
– Vi støtter forslaget om krav til faglig ansatte og til robuste fagmiljøer. Det som vil gjøre det vanskelig for oss, er volumkravet om minst tjue stipendiater per doktorgradsstudium, sier rektor Bente Ohnstad ved Høgskolen i Lillehammer (HiL).
– Uryddig forslag
HiL har sammen med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark planer om å fusjonere og etablerere Universitetet i Innlandet fra 1. januar 2015. Det kan nå bli betydelig vanskeligere.
Ohnstad forteller at HiL alene har ett godkjent doktorgradsprogram, er deltakere i et annet og har sendt en søknad til Nokut om et tredje før nyttår.
– Vi har i dag mellom ti og femten studenter ved våre doktorgradssatsinger, og vi synes kravet om tjue stipendiater er for strengt. En tidligere rapport fra Nifu Step har vist at det ikke er noen sammenheng mellom antall stipendiater og graden av gjennomføring, sier Ohnstad.
– Om forskriften blir endret, er det vel urealistisk å tro at Universitetet i Innlandet vil bli en realitet?
– Det gjenstår å se hvordan en ny forskrift vil bli utformet. Kanskje samarbeid med flere institusjoner om doktorgradsstudier kan være en vei å gå.
– Det kan se ut som om KD strammer inn regelverket for å gjøre det vanskeligere å bli universitet. Hva synes du om den framgangsmåten?
– Det hadde vært mye mer ryddig om vi heller hadde fått tydelige politiske signaler om den framtidige strukturen i høyere utdanning. Minimumskravet om fire doktorgradsutdanninger og fem mastergradsutdanninger har vært en oppmuntring til høyskolene om å jobbe mot universitetsstatus. Nå blir målet flyttet mens vi kvalifiserer oss, og vi har brukt store ressurser på et mål som kan bli stadig vanskeligere å nå.
– Kan bære galt av sted
Ottersen ved Universitetet i Oslo etterlyser nå en tydeligere politisk vilje for sektoren.
– Jeg mener myndighetene burde lage en masterplan for hvordan sektoren skal utvikles.
Han frykter at om flere høyskolemiljøer jobber mot å oppnå universitetsstatus, vil det kunne få konsekvenser for den spesifikke fagkompetansen ved høyskolene.
– Miljøer som nå har en veldig sterk stilling innenfor spesielle nisjer, kan utvannes hvis flere miljøer oppretter master- og doktorgradsprogrammer for å tilfredsstille Nokuts krav. Det kan bære helt galt av sted hvis det nå ikke tas en politisk beslutning, sier han.
Selv om det skulle bli vanskeligere, tror ikke Forskerforbundet at færre høyskoler vil søke om universitetsstatus. I sin høringsuttalelse skriver forbundet at forslagene til innskjerping av kravene for å bli universitet ikke vil gjøre noe med de underliggende drivkreftene bak universitetsambisjonene. Forbundet går imot departementets forslag om tallfesting av minimumsstørrelse på fagmiljøet som er knyttet til et doktorgradsstudium, og skriver at innføring av strengere krav ikke vil stoppe noen fra å prøve å bli universitet.
– Det er ikke påvist at små fagmiljøer har dårligere doktorgradsutdanning enn store fagmiljøer, sier forbundets leder Bjarne Hodne.
Han mener også det er grunn til å tro at departementets forslag er et forsøk på å stramme inn
fra www.forskerforum.no
Publisert : Aksel Kjær Vidnes og Johanne Landsverk (04.01.2011 10:00:00)