“Gon Yangling husker mer enn 15000 telefonnumre på stedet Harbin i Kina.”

og

“Dominic O`Brien fra England husket rekkefølgen av kortene i en blandet kortstokk på tiden 55,6 sekunder”

og

“.... jeg som sliter med å huske forskjellen på bøying av nynorske verb....”

“De fleste skylder på dårlig hukommelse når de ikke husker noe, men ingen gjør noe med det”.

Det finnes mange gode historier om folk som glemmer. Mest vanlig er kanskje de som forteller om folk som ikke husker avtaler, fødselsdager, møter, lekser osv. Her kommer en sann historie om en som glemte seg selv:

For mange år siden foretok den engelske kongefamilien en reise til flere land i Sør-Amerika. De fikk en storslagen mottagelse overalt hvor de viste seg, og mange mennesker var som regel møtt fram på flyplassen når de skulle dra videre. En av de som vinket aller ivrigst da flyet lettet fra en av flyplassene, fikk plutselig en underlig følelse av at han burde vært med på flyet. Han var nemlig en del av følget til de kongelige.

Så ekstreme situasjoner kommer vel neppe de fleste av oss opp i, men vi har vel alle opplevd grader av hukommelsessvikt. Vi ser et kjent ansikt, men vi klarer ikke å komme på navnet. Eller vi sitter på en prøve og husker ikke helt hva som foregår i f.eks. fotosyntesen. Da spør vi oss selv. Er jeg sååååå dum? Svaret trenger ikke bli ja, det er ofte nok at man lærer litt om hva hukommelse er og hvordan den fungerer.

KORTTIDS - OG LANGTIDSHUKOMMELSE.

HVA KAN VI SELV GJØRE FOR Å SKJERPE HUKOMMELSEN?

Hukommelsen vår har ubegrenset kapasitet og kan kanskje best defineres som vår identitet og personlighet. Alt det vi leser, erfarer, gjør, tenker, opplever osv. blir registrert og lagret i hukommelsen. På en måte kan vi derfor hevde at hele vår fortid ligger i hukommelsen og det er som kjent ut fra disse erfaringene vi handler og tar avgjørelser. Veldig skjematisk kan vi si at hukommelse ikke er et enhetlig fenomen, men en sammensatt prosess. Mennesket blir til enhver tid utsatt for inntrykk, informasjon og annen data, og alt dette bearbeides først i korttidshukommelsen. Forskerne hevder at bare en av ti millioner opplysninger når bevisstheten vår, og det som er avgjørende for om vi vil huske noe, er måten dette blir “lagret” på i langtidshukommelsen. All informasjon etterlater seg hukommelsesspor, og forskjellen mellom en som husker formelen for metangass og en som ikke husker den ligger i hvordan man lykkes i å nå fram til disse hukommelsessporene igjen. Og for at informasjon skal kunne gjenkalles, dvs. huskes, er vi avhengig av at kunnskapene knyttes til eller forbindes med en begivenhet, en hendelse, et sterkt bilde eller kanskje et huskeord.

VISSTE DU AT DU KAN TAKKE HUKOMMELSEN FOR AT DU BARE FÅR MESLINGER EN GANG?

Lymfocyttene,som er en undergruppe til de hvite blodcellene, har trolig den lengste hukommelse av alle celler. Etter som nye lymfocytter blir dannet ,vil de aldri glemme en fiende. Når et meslingvirus i tidlig barndom har invadert kroppen og møtt lymfocyttene, vil disse gjenkjenne meslingviruset også 70 år senere. Derfor får du ikke meslinger to ganger..

BRUK AV SANSEAPPARATET VÅRT

Vi er nå ved det punktet som kanskje de fleste elevene er opptatt av, nemlig hvordan i all verden skal vi kunne huske alt det pensumstoffet vi må igjennom. Til det er å svare at nøkkelen ligger i hvordan hjernen mottar dataene. Særlig viktig for innkoding er at vi bruker flest mulig sanser, det være seg syn, lukt, hørsel, smak, følelse som vi via nerveimpulser danner bilder for vårt indre syn. Grunnen til at en bør trene seg opp til å lage levende bilder, sin egen "film", ligger i det faktum at allerede i 12-15 årsalderen bruker menneskene stort sett kun den logisk tenkende venstre hjernehalvdelen. All hjerneaktivitet er basert på elektriske svingninger som vil variere med alderen, og hos barn er det lett å se at høyre hjernehalvdel oftere brukes da de er mye mer preget av fantasi og lek. Legg også merke til hvor mye raskere barn lærer, og hvilken glede de har med det de gjør. Tenk over det neste gang du synes stoffet du leser er umulig å lære. Da er det med å kople fantasi og læring  nøkkelen til bedre hukommelse.

VISUALISERING

Før du begynner å lese et kapittel bør du ha skummet sidene og merket deg tittel, innhold, grafiske framstillinger og om enkeltord og setninger skiller seg ut på noen måte. Ved å bruke overskrifter, avsnitt, illustrasjoner og bilder skal du så lage deg ditt eget reisverk over et fag. Resten av stoffet skal fylle vegger, tak og vinduer. Her er det avgjørende å ta fantasien i bruk og se for deg et hus og at du står utenfor og titter inn av vinduet og studerer innholdet av faget. På denne måten kan du bygge deg din egen gate, kall gjerne opp gata etter deg selv, hvor hvert hus har sitt nummer, særpreg og fasong. Nye og gamle, stygge og pene hus står om hverandre, alt etter om du liker faget eller ikke.

Og nok engang: Jo flere sanser vi aktiviserer, jo lettere blir det å fremkalle innlært stoff. Skal man huske noe, kan man f.eks. lage seg sin egen historie hvor det som skal huskes inngår. Jo mer en overdriver og jo mer fantastisk det er, jo lettere blir det å huske. Bruk gjerne mange verb slik at det blir tempo i handlingen du ser for ditt indre øye. Jo klarere bildene er, jo lettere er de å huske. La oss tenke oss at du i historiefaget for eksempel skal huske hendelser, begreper, årstall, hva som helst. Da “går” du en tur i gata og knytter “nøkkelord”, det som skal huskes, til bestemte hus, postkasser, trær, dører osv. Ved neste høring eller prøve går du “turen” en på nytt, og med noe trening, vil du etterhvert se hvor effektivt dette egentlig er. Det trenger ikke være særlig slitsomt, samtidig som bildene virker skjerpende på hjernen. En sier ofte at et bilde sier mer enn 1000 ord, og det er for såvidt riktig. Undersøkelser viser at folk har mye større gjenkjennelsesprosent ved å finne igjen bilder framfor tallrekker og ord.

KAPITTELLESING

Etter at du har skaffet deg oversikt over det totale innholdet er det ikke likegyldig hvordan du nå behandler kapittel for kapittel. Selv om siden kan virke kjedelig og innholdet synes lite spennende, er det desto viktigere for deg at du er en bevisst leser. Ved å være bevisst mener jeg at du er nøye med å prøve å finne hva som er viktig i det du leser. Husk at det kanskje bare er 10 til 15% av det som står på en side som er verdt å ta med seg  for å  forstå et fag, et emne eller pensum til en eksamen.

Ved gjennomgang av nytt stoff leser derfor en god/smart elev hele kapittelet til det emnet som er lekse, og ikke avgrenser det til de sidene som læreren gir til neste gang. På denne måten skaffer du deg oversikt og du kan lettere se hva som er viktig.

GLEMSEL

Undersøkelser, som har vært gjort, viser stor forskjell på hvor lang tid det tar for å glemme ting. Det er ofte store individuelle forskjeller, og det er dessuten direkte avgjørende for hva slags stoff en leser og hvilke innlæringsteknikker en bruker.

Den tyske filosofen Spinoza skjønte det allerede på 1700 tallet.” Jo mer forståelig en ting er, jo lettere er den å huske: Og omvendt. Jo mindre forståelig den er, desto lettere glemmer vi den.”

En gjennomsnittselev skal gjennom studietida lese atskillige tusen sider med tekst, kunne og bruke formler, tilegne seg ulike språk m.m.

Det at mange elever sliter med å huske informasjon skyldes ofte at omgivelsene ikke gir tilstrekkelig stikkord til hukommelsen. Vær derfor nøye med å strukturere stoff i en innlæringsperiode. Kapittelsammendrag som er logisk oppbygd og knyttet til huskeord og bilder, vil lettere kunne huskes enn tilfeldige stikkord.

På den annen side har også menneskene en tendens til å huske begivenheter og informasjon som er aldeles ulogisk. Har du engang sett læreren din syklende gjennom byen utkledd som supermann vil du antakelig aldri glemme navnet hans når du forteller historien etter tjue og tretti år.

ANGST KAN PÅVIRKE HUKOMMELSEN

Mange elever har antakelig opplevd at høringer og prøver har gått dårlig på grunn av “jernteppe”. Det er en guffen situasjon når man sitter på prøvedagen og ikke husker noe som helst av det som jo var så enkelt dagen før. Fullstendig blokkering inntrer heldigvis ikke så altfor ofte, men mange elever har vel opplevd at svaret man har lett etter, ofte kommer når besvarelsen er levert inn.

Mange undersøkelser støtter påstanden om at angst påvirker prøveresultater.

En gruppe studenter fikk to prøver i stedet for en, og samtidig beskjed om at den beste karakteren de oppnådde, kom til å telle. Ikke overraskende viste det seg at denne gruppen studenter hadde høyere snitt enn andre som bare fikk en prøve.

Opp gjennom tidene har det alltid vært personer som har hatt ”utrolig” hukommelse eller såkalt fotografisk hukommelse. Det sies f.eks. at den romerske hærføreren  Cyrus husket navnene på alle soldatene i sin hær og Lucius Scipo, romersk konge i år 270, kunne navnene på alle byens innbyggere.

Det blir ofte hevdet at folk med superhukommelse ikke bare opplever det som noen fordel. Får de en ideassosiasjon, fylles hjernen med store mengder informasjon som vil hindre kreativiteten.

Har du fotografisk hukommelse? (i så fall er du en blant svært få; under en prosent av befolkningen).

INNLÆRTE FERDIGHETER

Ferdigheter som sykling, svømming, knyting av skolisser osv. er permanente. Normalt skjer denne type innlæring saktere enn kunnskapslæring og er et resultat av stadig repetisjon. Men kunnskapen er der selv om det går ti år mellom hver gang en tar seg en svømmetur.

ØVELSER

Øv deg selv å se for deg sterke farger som du gradvis lar gå over i andre farger. Husk å få med deg nyansene.

Du skal nå bruke teknikken som overfor og lære deg et kapittel hentet fra en lærebok. Finn 10 nøkkelord bruk når du lager din egen indre “film”. Husk at mentale bilder skal være svært overdrevne og de bør inneholde mest mulig bevegelse. Sett bildene så i sammenheng slik at de bygger på hverandre.

Rim og regler er også et velkjent knep for huske ting.

Et godt råd er at en i mye større grad bør uttale ord og uttrykk, særlig i fremmedspråk, høyt for en selv når en leser leksene. Dermed koples flere sanser inn samtidig (syn, hørsel, artikulasjon) samtidig som en skjerper seg til å fokusere oppmerksomheten på det. En enkelt test kan være at du f.eks. konsentrerer deg om en gjenstand og beskriver den høyt for deg selv. Gjør det gjerne på engelsk om det er engelsk du har. På den måten tvinges du til å sette ord på ting og jo mer detaljert det blir, jo flere muligheter for assosiasjoner vil du ha siden. Du involverer høyre og venstre hjernehalvdel ved å kombinere det verbale(det du sier) og det visuelle(det du ser for deg).
 
 
 skrevet av Torgny Dokke

02.10