Publisert: 23.09.2009     Sist endret: 23.09.2009
Norge har en erfaren lærerstand som er svært tilfreds med jobben og med stor tiltro til egen undervisning. Lærerne i Norge samarbeider mer enn i de andre landene i studien, særlig gjelder dette administrativt samarbeid.

Gode relasjoner mellom lærere og elever preger norske ungdomsskoler, men uro i klasserommet hemmer undervisningen.  Studien viser at en særlig utfordring for norsk skole ligger i en svakt utviklet oppfølgingskultur. Dette viser seg i lite hyppig oppfølging av elevenes arbeid og svak oppfølging og tilbakemelding til lærere fra skoleledelse og skoleeier.

Norske lærere har sterk autonomi i sitt pedagogiske arbeid. De utrykker også et sterkt ønske om mer faglig og yrkesmessig utvikling, spesielt gjelder dette å undervise elever med særskilte behov, IKT i undervisningen og elevvurdering. Omfanget av deltakelse i kompetanseutvikling, målt i antall dager, er betydelig lavere enn TALIS-gjennomsnittet og ferske lærere får relativt lite veiledning ved start på yrkeskarrieren. 

Det er stor spredning i omfanget av norske læreres arbeidstid, målt i klokketimer. I undersøkelsen oppgir 23 prosent av lærerne at de jobber mindre enn 31 timer per uke, mens 22 prosent sier de jobber mer enn 43 timer per uke. Lærere med mastergrad bruker mer tid til planlegging og etterarbeid enn lærere uten mastergrad. Lærerne i Norge bruker mer tid på forberedelse, etterarbeid og administrasjon og mindre tid på undervisning, enn gjennomsnittet for de andre landene i undersøkelsen.

Skoleledelsen i norske ungdomsskoler er mer preget av administrativt enn pedagogisk lederskap. Norske skoleledere setter sjeldnere i verk tiltak ved svake lærerprestasjoner enn sine utenlandske kollegaer. Et flertall av lærerne mener at dårlig utført arbeid blir tolerert av kollegaene.

Den internasjonale OECD studien Teaching And Learning International Survey (TALIS) ble for første gang gjennomført i 23 land våren 2008. NIFU STEP har gjennomført den norske undersøkelsen blant lærere og rektorer på ungdomstrinnet. I den norske undersøkelsen deltok 156 skoler med 153 skoledere og nesten 2 500 lærere. Undersøkelsen gir svar på en rekke spørsmål om holdninger, praksis og erfaringer knyttet til undervisning og læring.