Håpet er at fiskene kan hjelpe til med å finne årsaker til beinskjørhet. Med støtte fra European Space Agency (ESA) jakter det europeiske forskningsprosjektet ENFORM, der blant andre Norges veterinærhøgskole deltar, på grunner til at den gåtefulle lidelsen oppstår. ESA har interessert seg for prosjektet, fordi astronauter ved lengre romferder utvikler beinskjørhet (osteoporose) - et forhold som i sin tur er bakgrunnen for at småfiskene etter planen skal sendes ut i verdensrommet. Målet er å kartlegge og finne fram til gener som under påvirkning av vektløshet kan tenkes å forårsake beinskjørhet.

Les mer på Forskning.no

 
 
Ved Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, er det i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt utviklet en ferdskriver som skal erstatte inspektørene ombord på hvalfangstskutene?
Denne elektroniske inspektøren, som har fått navnet "Bluebox", er innelåst og forseglet i et eget rom, og ved hjelp av sensorer som er plassert rundt omkring på båten, registreres all aktivitet som skjer når en hval tas ombord.
 
Blåboksen gir hvalfangerne en ny frihet i arbeidet siden de kan fange når været er laglig uten å være avhengig av ledig kapasitet i inspektørkorpset.
Blåboksen kommer til å være obligatorisk utstyr på fangstskutene fra neste år.

 
Visste du at....
 
 

Norges veterinærhøgskole ved Seksjon for infeksjonsbiologi, immunologi og parasittologi forsker i effektene på tarmbakterier av tilsetning av organiske syrer i fôr og miljø?

Slik bruk av organiske syrer kan være et viktig veivalg i arbeidet for redusert antibiotikabruk i husdyrbruket. Bruken av organiske syrer i husdyrbruket kan indirekte bidra til å redusere forekomst av antibiotikaresistens hos bakterier som gir sykdom hos mennesker.
Visste du at....

Norges veterinærhøgskole, ved Seksjon for mattrygghet, siden begynnelsen av 1990 tallet har analysert og vurdert giftsituasjonen knyttet til skjell langs norskekysten?

 Dette kommer konsumentene til gode gjennom Mattilsynets såkalte "blåskjellvarsel". Varselet gjelder alle skjell.

Mens lokale deler av Mattilsynet (tidligere lokale næringsmiddeltilsyn) samler inn vannprøver som analyseres for giftproduserende alger av fem biologimiljøer, sendes skjellprøver til veterinærhøgskolen for giftanalyser.  

Tidligere benyttet man biologiske tester for å kartlegge giftnivået i skjellene. Ved høgskolen har man arbeidet i lengre tid for å erstatte dyreforsøkene med alternative metoder slik at dette i dag utgjør ryggraden i metodene. Sammen med prosjektleder i Mattilsynet, er det ekspertene ved Seksjon for mattrygghet som hver uke utformer rådet til publikum, om det er trygt å spise håndplukkede skjell eller ei.

Visste du at...

Norges veterinærhøgskole (ved Parasittologisk laboratorium) siden 1998 har drevet forskning omkring de encellede parasittene Cryptosporidium og Giardia i relasjon til drikkevann?

Man har blant annet kartlagt forekomsten av parasittene i norske drikkevannskilder på oppdrag fra Mattilsynet (tidl. Statens næringsmiddeltilsyn), studert overlevelsesevnen av parasittene i norsk vinterklima og kartlagt forekomsten av parasittene hos husdyr og ville hjortedyr.

 
Siden november 2004 har høgskolen vært involvert i oppklaringen av Giardia-utbruddet i Bergen, med blant annet analyser av prøver av vann, kloakk og jord, samt genotyping av Giardia isolert fra smittede personer.
 
Giardia-cyste (immunfluorescensfarget) påvist i vann fra Svartediket i Bergen i forbindelse med Giardia-utbruddet høsten 2004.

    
  Norges veterinærhøgskole Besøksadr: Ullevålsvn 72 E-post: post@veths.no 
  Postboks 8146 Dep  (innkjøring Thulstrupgt.)  Redaktør: info@veths.no 
  0033 Oslo  Tlf. 22 96 45 00  Teknisk støtte: web@veths.no 
   Faks 22 59 73 09