Randi Solhaug
 

 
Et "dream team" av nordiske forskere som har syntaktisk teori som spesielfelt, skal studere syntaktiske forskjeller i nordiske dialekter. Prosjektet ledes fra Universitetet i Tromsø. Illustrasjonsfoto.
Mandag 23. mai kunne de ansatte ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) feire med kake etter at de fikk gladmeldingen om at de får Nordic Center of Excellence in Microcomparative Syntax (NORMS).

– Det var ikke verst, hva?! Jeg er bare så kjempefornøyd, jubler professor og leder av CASTL, Curt Rice.

Hard konkurranse
Det er NOS-HS som utlyste konkurransen om å få Nordic Center of Excellence. NOS-HS er et samarbeidsorgan for forskningsrådene som har ansvar for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.

– Konkurransen var veldig hard. I utgangspunktet var det 49 søknader og bare fire kom gjennom nåløyet, forteller postdoktor Øystein Alexander Vangsnes.

NORMS skal fungere som et virtuelt senter for sju forskergrupper i de nordiske landene, et "dream team" av dyktige forskere på feltet syntaktisk teori. Prosjektet varer i fem år og ledes fra Tromsø.

Studerer syntaks i dialekter
Senteret bygger på et allerede eksisterende samarbeidsprosjekt ”Nordisk dialektsyntaks” (ScanDiaSyn). Dette prosjektet går ut på å studere setningsbyggingen (syntaksen) i de nordiske dialektene.

– I tradisjonell dialektologi har man vært opptatt av lydlære, bøyningslære og ordforråd, men de syntaktiske forskjellene har det ikke vært like stor fokus på. Vi ønsker derimot å se på syntaks, forteller Vangsnes.

Hver dialekt har sine særegenheter. I Nord-Norge er det for eksempel vanlig å si ”Ka du hete?”, i stedet for å si ”Hva heter du?” som er den typiske setningsbyggingen i resten av Skandinavia.

Å dokumentere forskjellene nå er viktig, fordi man antar at mange av de mest konservative og særegne dialektene etter hvert kan forsvinne. Blant annet på grunn av påvirkning fra TV, høyere utdanningsnivå og økt mobilitet.

Mange penger
Professor Peter Svenonius er lederen for NORMS, mens Øystein Alexander Vangsnes er leder av prosjektet Nordisk dialektsyntaks (ScanDiaSyn). Begge to kommer til å spille sentrale roller i den daglige drifta av NORMS.

En god slump penger følger med et Nordic Center of Excellence. Nøyaktig hvor mye er ikke helt fastsatt, men man kan få opp imot 500.000 euro i året. Siden bevilgningene blir gitt i fem år, vil det si at man i beste fall kan håpe på så mye som 20 millioner norske kroner.

– Vitenskapelige stillinger vokser jo ikke akkurat på trær, og man må være kreativ når det gjelder å skaffe midler til slike stillinger. Disse pengene betyr at flere av de dyktige medarbeidere våre kanskje kan fortsette i stillingene sine i fem år til, påpeker Curt Rice.

Nok et kvalitetsstempel
”Excellence” og ”fremragende” er nok ord språkforskerne ved CASTL kan smatte lenge på. For det har så absolutt hjulpet CASTL å ha et kvalitetsstempel som Senter for fremragende forskning (SFF) å vise til når de skal søke om finansiering.

I tillegg kan de skilte med at en av de ansatte har fått utmerkelsen Yngre fremragende forsker, nemlig Peter Svenonius. At de nå også har fått Nordic Center of Excellence, tror Curt Rice vil bli enda en døråpner for CASTL når de skal søke andre midler.

 
Henta fra Tromsøflaket, UiT